livetetterdeg

I dag har vi faktisk vært på veien en hel uke. Eller, litt ute på bøljan blå og, men det er faktisk en uke siden vi reiste hjemmefra i dag.

Jeg skulle ønske jeg kunne rapportere om nydelig vær og behagelige temperaturer, men jeg skal ikke glorifisere noe. For sannheten er at regnet har fulgt oss fra vi reiste hjemmefra og ser ut til å stoppe og bli værende der vi er. Bordeaux er foreløpig intet unntak.

Temperaturen er for så vidt ok, den ligger på 16-17 grader, men det hjelper lite når både regn og vind herjer utenfor. Selv om solen titter frem innimellom.

Men jeg nyter å være på tur. Det føles helt uvirkelig at dette er livet mitt nå. Både at jeg har muligheten til å reise rundt i Europa med bobil, men også at jeg har en sorg og et savn i bagasjen som få kan forstå.

Det føles mer som om jeg lever i en film. Eller at jeg står på utsiden og kikker inn på noen andres liv. For hvordan kan dette være min virkelighet? Hvordan kunne min verden plutselig endres så brått?

Like uvirkelig er det at jeg faktisk lever bobil drømmen nå. Riktignok med et helt annet utgangspunkt enn jeg hadde sett for meg, men jeg har det bra på tur.

Det å kjøre nedover fra Danmark, gjennom Tyskland, Nederland og Belgia var en opplevelse i seg selv. For ikke å snakke om alle de små, franske landsbyene vi har kjørt gjennom.

Været er kanskje ikke på vår side enda, men turen har vært et eventyr så langt likevel. Så kan jeg bare håpe på bedre vær senere på reisen så det kan bli litt mer reise blogg og ikke bare en hilsen fra bobilen som nå.

Klem Cecilie